Velkommen!

“Lorem” ipsum ~ 15/11/08

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetuer adipiscing elit. Sed massa nunc, commodo at, iaculis non, semper vel, elit. Nunc placerat tincidunt lacus. Praesent pulvinar sem ac nisl. Nunc sagittis blandit lacus. Vivamus ut urna. Fusce enim lacus, dictum quis, vestibulum ac, interdum vel, massa. Vivamus ac leo. Praesent suscipit sollicitudin sem. Vestibulum tempor dolor et erat. Nunc vitae sapien non massa bibendum venenatis. Morbi tempor. Cras feugiat. Suspendisse mollis consequat velit. In hac habitasse platea dictumst. Aliquam ornare ipsum ac nibh. Phasellus semper dui at tellus.

Proin mauris nisl, pretium at, ullamcorper sit amet, consectetuer non, neque. Etiam porttitor enim sit amet massa. Ut a diam. Nulla facilisi. Nulla et felis vel mauris tincidunt rutrum. Praesent id leo vestibulum purus vehicula lobortis. Curabitur vehicula odio eget lacus. Donec mauris sapien, ullamcorper at, pulvinar in, rhoncus eget, enim. Nam nisi neque, porta et, tempus sed, malesuada dignissim, enim. Quisque imperdiet. Quisque facilisis. Donec egestas lectus. Aliquam ultrices fringilla neque. Class aptent taciti sociosqu ad litora torquent per conubia nostra, per inceptos himenaeos. Vestibulum non ligula. Duis commodo dui id justo. Donec laoreet ultricies lorem. Nam orci tortor, lacinia ut, mollis sed, vestibulum at, eros.

Etiam tempus libero vel lacus. Nam condimentum imperdiet nibh. In elit risus, tincidunt et, elementum ullamcorper, varius eget, ante. Vestibulum vel mi. Aliquam eu purus at tortor mollis varius. Integer mollis rutrum nunc. Sed sed lorem. Aliquam eleifend erat nec metus. Aliquam sed est non massa scelerisque gravida. Integer sed pede. Curabitur odio. Etiam blandit, velit quis commodo iaculis, dui nunc imperdiet diam, vitae congue mi tellus non lorem. Suspendisse vitae augue sit amet metus ullamcorper tincidunt. Vestibulum tristique, sem vitae facilisis porttitor, justo mauris fringilla lorem, a placerat augue ligula at ipsum. Quisque pede velit, tincidunt ut, mollis ac, iaculis id, leo. Nullam vel quam fringilla neque pellentesque convallis. Proin porta ligula in augue. Nulla non erat. Ut nibh purus, fermentum at, iaculis euismod, pellentesque nec, tellus. Sed neque.

Summerstid ~ 15/11/08

Vel, vi dro opp til de høye fjelli for at anskaffe meg nye fjeder i min hatt. Tilsammen var vi tre; grev Auflem, vaar sherpa, og mig. Turen frem var langsom og tung, preget av den last og de fluer som syntes å være tilstrekkelig, om enn overflødig. Det ble stadig hørt jamrende rop og forbannende utsagn fra den sherpa vi hadde fået fatt i, men det kunne man godt forstaa, da han bar meget tungt.

Dalen mottok oss med det vakreste veder en kan tenke seg, og lot oss skatte av dens utømmelige rikdommer. Ei en skyplett var at skue, evig syntes tilværelsen at være, da ingen bekymringer rammet oss. Sauenes bjeller med sin sløvende og fortryllende klang lokket os hver aften inn i søvnens riker, med dens uskyldige og uklare budskap, forkledt som drømmer.

Ett som skal være sagt, er de jentene vi saa. Vi slo leir i deres fjerne nærvær, de kan nog på de beleste gi assosiasjoner til den græske mythologien, og da spesieldt sagnet om (tre jenter), skjønt, disse maa ha vært omkring fem i tallet. Deres tilstedeværelse og ukjendthet ble snart gjendstand for vaar, men absolut ikke mindst, grev Auflems nyskjerrighet.

Eftersom dagene gikk, begynte mitt hovedmaal for rejsen at sige innover mit sind, da min kledelige hatt syntes nokså studselig. Vi, en en innfødt sherpa og hans følgesvenn, som nevnt grev Auflem, samt mig, fant efterhvert et mulig rejr for dalens mest majestetiske skapning, den skjeldne Hund-kondoren, som man bare finder nogre gjenlevende eksemplarer av opunder Skopshornets klipper. Tuuren opp ble dessverre ikke gjennomført med hell, da en eufori av noe slag førte til at mine følgesvenner ei ville følge meg opp til høifjelli ved omkring fem om morgenen, samt at jeg i dette tilfældet presterte at bomme totalt paa fjeldet, men i stedet havned i den forjettede Baklidalen, omkransed av de høie fjell. Jeg fikk heldigvis et lide utbytte da jeg husked at ta med mit fotoapparat, samt den lille porsjon mosjon man elders faar ven en slig tur.

Vi hygget os ved baalet om aftenen, og det kom som en overraskelse på mig hvorledes grev Auflem stadig syntes at være målløs og begeistret over den ville naturen man ennu finder i denne dalen, lokalisert et stykke syd for handelsbyen Aalesund, og nogre kilometer vest for det av nogen kalt "kulturelle hovedsted" Tusvig.

Efter en strabasiøs ferd var jeg lettet, men ikke mindre overrasket, over at se en kurv fylt med dalens herligste jordbær

Mr. J. H. Highbury ~ 15/03/1886

Min beretning om den forferdelige hendelsen som skal ha utspunnet seg, kan ikke forklares må tiden det tar å koge ett egg, men det er nu engang ikke slik en fortelling med en viss dybde og tyngde skal framlegges. Når jeg nu sitter her og legger til de små ord og setninger som synes å passe til, vil jeg samtidig påstå at dersom min penn hadde blitt ført av et individ av en mer lettpåvirkelig art, ville nok denne historien hadde tilhørt de mer obskøne og uanstendige i de litterære rekker.

Men nu har det seg en gang slik at det fører seg en rekke uforklarlige hendelser efter denne episoden, og jeg føler derfor det er min eneste plikt til å frembringe dere dere historien, blottet for mennesklig påvirkning, men ren og ubesudlet slik sannheten enn skal frembringes, slik at det skal være leserens egen bestemmelse hvorvidt det har hendt noe . Jeg vil nødig kaste meg hodestups ut i den mørkeste okkultisme, og dere skal ha mitt ord på at hvert enn ord som er skrevet tilhører sannheten, og intet annet.

KAP. 1: VI KASTER LOSS

Det var i de livlige dager i Havana, før denne vakre byen ble sted for de mest skjellsettende og usømmelige aktiviteter man kan tenke seg, at jeg fant det for godt å forene meg med mannskapet på en av de mange skutene som lå til havns denne utsøkte dagen sent i mai. Værgudene hadde skjenket oss et aldeles eksellent vær, og alt lå tilrette for noen ukers seilas til noen øyer i Indiahavet, som jeg hadde blitt berettet en nokså fuktig kveld tidligere. Ja, enn de seige skyene som for evig pleide å ligge ligge forent med havskorpen syntes å være forduftet, og meget snart forlot vi land med en afslappet bris om ryggen, og kunne atter vende våre øyne mot nye, umerkede oseaner.

Mannskapet, om man kunne kalle en slik forfjamset, udugelig besetning for noe sådan, bestod av vèl tyve mann; skjønt, det var vel bare halve dusinet som dugde til noe over dekk.

Subheader

My background-color is , sir